Litt om oss

Kaya

Les mer om meg her >>

Mathias

Les mer om meg her >>>>

Anita

Jeg heter Anita Bakken er 33 år gammel og gift med Frank. Vi har som dere kanskje allerede har funnet ut, en "drøss" med hunder, en skjønn liten sønn på 3 år og ei nydelig datter som kom til verden 29. Mars i år.

Den store hundeinteressen er vel medfødt tror jeg, jeg har en storesøster som er minst like hundegal og en storebror som er i ferd med å komme etter (selv om han ikke vil innrømme det selv enda). Min første egne hund fikk jeg mast meg til i en alder av 9 år, da kom pappa hjem med en chihuahua og selv om Cornelia (som hun så fint het) var verdens søteste hund, var vel kanskje ikke dette rasen som passet meg og mitt aktivitets nivå best. 

Etter å ha prøvd shäferhund, falt jeg til slutt for schnauzeren og har endelig funnet rasen som passer meg perfekt. Schnauzeren er som meg; - sta og egen, - full av energi, - en arbeidsmotor som ingen ende vil ta og som i tillegg er familiekjær :-)
Har i dag to riesenschnauzere, tre dvergschnauzere (hvorav en er satt ut på fòr) og en grå elghund.

Siden hund nesten er den eneste hobbyen jeg har hatt siden ungdomsårene, har jeg rukket å vært på en del kurs og har bl.a. godkjent:
- trinn 1 instruktørutdannelse
- figurant 1 kurs (IPO)
- figurant 2 kurs (IPO)

Jeg har avholdt flere dressurkurs og satser på å få tatt trinn 2 (lydighet) utdannelsen i løpet av 2008.
Av andre verv har jeg sittet 2 år som sekretær i Hamar og Omegn Hundeklubb og 2 år som leder i Trysil Hundeklubb, og sitter nå som sekretær i Trysil Hundeklubb.

Frank

Jeg heter Frank Trygve Bakken er 29 år gammel, og som dere har skjønt gift med Anita. Vi bor i Vestby (en liten grend i Trysil) hvor jeg virkelig er i mitt rette element, en av mine store interesser er jakt og da kanskje spesielt elgjakt.

Min far har alltid hatt hund da jeg vokste opp, og som mange andre i Trysil dreide det seg da om jakthunder. Jeg har vel aldri hatt den helt store hundeinteressen, men da jeg traff Anita skjønte jeg fort at hvis jeg skulle bli tatt inn i flokken der måtte jeg nok endre litt på innstillingen min til hunder :-)

I 2003 kjøpte jeg min første egne hund, elghunden Loke. Da han er flink gutt påstår Anita at han er hennes hund også, mens da han er full av f.... og på sitt mest stae er han visst bare min, så med andre ord er han nok mest min :-)
Jeg har gått på et dressurkurs med han som gikk sånn passe bra, for som elghunder flest er han ganske sta og egen og med min tålmodighet er det en dårlig kombinasjon. Han fullførte da kurset og ifølge kurslederen (Anita) er det kanskje mer eieren som må kurses og ikke hunden.
Jakta i fjor høst (2004) er første sesongen han ble brukt store deler av jakta, siden lagets andre hund, Ray snart går av med pensjon. Han fungerer greit, men er som unghunder flest litt “heit”, men jeg satser på at han roer seg litt etter hvert. Han ble forøvrig godkjent ettersøkshund nå i høst (2005), og blir nok brukt for fullt da jakta starter.

Etter at Ty flyttet bor nå Loke alene ute i hundegården, synes litt synd på han da det er kaldt om kveldene men prøver å si til meg selv at han faktisk er en hund som har kjempe tykk pels som absolutt tåler noen kuldegrader. På den annen side har han faktisk aldri vært noe særlig inne, så han trives helt klart best ute i gården sin. Vi prøvde å ta han inn her en kveld, men det første han gjorde var å markere i senga til Brage og Kia, så en kan trygt si at den inne turen ble meeget kort:-)